Vi presenterer her en måte å se barns trivsel på som i stor grad samsvarer med anbefalingene i forskningsrapporten til Udir( 2026). Distinksjonen mellom ansattes opplevelse av barns trivsel og barnas egne opplevelser oppstår i det de ansatte "står på utsiden" og observerer/ kartlegger/konkluderer om hva de ser og tenker at barns trivsel handler om. Om vi virkelig skal få forståelse av hva barnas trivsel handler om så må vi involverer oss i leken, i samspillene og bygge relasjoner over tid. I dette oppstår et tillitsforhold mellom barn og ansatte, som kan bidra til at barna vil fortelle mer og åpne opp for sine tanker, refleksjoner og opplevelser.
Fra Aina( daglig leders) Masteroppgave uthever vi her et funn og en måte å SE BARNS TRIVSEL PÅ
Den danske barndomsforskeren Anette Boye Koch (2012) gjorde interessante funn i forbindelse med sitt doktorgradsarbeid, knyttet til barns trivsel og pedagogers blikk for barns trivsel.
Når barna som deltok i undersøkelsen selv skulle fortelle om hva som gjør at de trives og er glade i barnehagen, så peker de på barnefellesskapet og lek som vesentlige faktorer. De tildeler ikke de voksne stor betydning når de skal fortelle om trivselsfaktorer, men ser ut til å verdsette de mulighetene man har for å være i barnefellsskap, gjennom plassen de voksne gir disse fellesskapene (Koch, 2012). I Kochs undersøkelse kan det se ut som at voksnes syn på barns trivsel i barnehagen kan fravike noe fra det barna selv utrykker. «Voksne er ikke uviktige for barns trivsel i barnehagen, men barna skaper selv trivsel ved å på samme tid både leve opp til, og utfordre de voksnes forventninger som deltagere i undergrundslivet[1], som finner sted parallelt med de pedagogstyrte aktiviteter» (Koch, 2012, s. 2). Når pedagogene skal beskrive barns trivsel viser de til at barns trivsel er noe man ser, og at barns glede er en gjennomgående verdi i pedagogisk praksis.
Hvordan vi ser barns trivsel er interessant, og Koch (2012, s.4) presenterer 3 ulike måter å se barn på. Det vises til «det vurderende blikk», «det skuende blikk» og «det kroppslige øyet».
Der hvor den voksne med et vurderende blikk ser på barnas atferd, utvikling og trivsel ut ifra en standardtenkning om hva de forventer av barn, så vil det skuende blikk være en se teknikk hvor man overvåker, holder øye på og passer på barna, for eksempel slik man kan gjøre når barn er ute og leker. Det kroppslige øyet er en se teknikk, hvor man fornemmer barns glede, deres positive utstråling og kontakt. Dette perspektivet knytter seg til pedagogens evne til å sanse barns trivsel, gjennom selv å engasjere seg i barnets gjøren. Dette beskrives som et møte mellom barn og voksen der felles sanseerfaringer, blikk, stemning og følelser danner utgangspunkt for en dypere forståelse for barns trivsel.
For oss i Nærsnes Kystbarnehage kommer ikke denne forskningen som en stor overraskelse. Vi har gjennom mange år hatt en klar tanke og forankret forståelse om at barn må ha tid i hverdagen til å være i barnefellesskap uten at vi skal regissere innhold og aktivitet. Dette innebærer å slippe opp både kontroll og tenke didaktisk planlegging annerledes. Vi må gi tiden til barna, vi må være lekepartner og støtte, vi må bidra til et variert og fleksibelt lekemiljø. Barna må få kjenne på kroppen at vi er ansatte som vil de godt og som repsekterer deres behov for å være sammen med andre barn i lek og samspill. Gjennom involvering, gode relasjoner, trygghet og omsorg så bygges en gjensidig tillit. Gjennom det kroppslige øyet( Koch, 2012) fornemmer vi stemninger og følelser. Vi sanser og forstår barnas samspill og barnas behov.Gjennom gjensidig tillit vil barna fortelle oss om seg selv, sitt liv, sine opplevelser og erfaringer. På denne måten får vi en genuin mulighet for å forstå hvordan barna har det i sine liv.
Vi vedlegger her både forskningsraporten om barnas trivsel: Rapport - barns trivsel i barnehagen (PDF)
Vedlagt er også Aina ( daglig leder) sin masteroppgave: Masteroppgave-i-Barnehagekunnskap-ved-Oslomet-våren-2022.
[1] Dette begrepet er brukt i Koch (2013) og det kan oppfattes som en motsats til de voksenstyrte aktivitetene i barnehagen. Undergrundslivet, kan slik jeg forstår det, knyttes til det som skjer når barn i barnehagen er i lek fri for voksen styring, hvor justisen i barnefellesskapet råder.